Gunvor Karin Randulff Østrem

Kjære Mor nå kan du endelig få hvile. Du har hatt nok å stri med oppigjennom årene. At du ble dement hadde du ikke fortjent. Du hadde fortjent å senke skuldrene og leve livet. Det er mange som vil savne deg. Du har alltid hatt ett godt forhold til din søster Kirsten og ble en god svigerinne til Jostein. Tror ikke han kunne fått noe bedre. For dine tantebarn var du verdens beste moster. Vennskapet med Henny og Astrid har du behold siden ungdomstiden og frem til i dag. Ikke et vondt ord er blitt sagt mellom dere. Du så opp til din svigersønn og han ble som en sønn nr. 2 for deg. Ditt humør og gode latter var noe pleierene på Stokka satte stor pris på. De ble så glade i deg og du ble "tante Gunda" for de. Hvil i fred kjære Mor.