Elisa Brekke

Da er min fem år eldre søster Elisa død, etter å ha blitt gradvis satt mer og mer ut av Parkinson de siste årene. Hennes datter Eva Mari var til stede på det siste, og det hele gikk fredelig. Elisa og jeg vokste opp med særlig musikk som felles interesse (husker jeg som femåring sloss med henne om tilgang til pianoet), men har stort sett levd hver for oss etter at hun dro hjemmefra etter fullført gymnas. I senere år har Kari-Anne og jeg hatt økende kontakt med barna Edmund og Eva Mari (Ellen døde dessverre som tenåring), og har - med Elisas og Evens sviktende helse og Evens bortgang - også stilt i foreldres sted i begges bryllup. Elisa hadde utdanning som lærer, men måtte etter hvert legge det på hylla. Hun jobbet en stund som forlagskonsulent, og forsøkte seg på egne bokprosjekt om forhold som opptok henne. Jeg hadde sporadiske, men lange telefonsamtaler med Elisa, også etter at Parkinson satte inn, men etter hvert ble det vanskelig å snakke, fall i ny og ne gjorde henne engstelig, de siste månedene tilbrakte hun i institusjon. Slik sett var det nok greit at hun fikk slippe nå.