Jeg ble kjent med Turid på Bø gymnas. Hun var en virvelvind som da kom fra Geilo. Fra Geilo hotell fikk hun med seg litt av en platesamling, og hun introduserte oss for bla Harvest av Neil Young. Hun hadde også der omsorg for alle oss som hadde foreldre langt borte, og som var litt for umodne for frihet og aleneliv. Ikke at denne damen ikke tok initiativ til fest og løye, men hun passet på og var der for dem som trengte omsorg.
Senere møttes vi igjen i Stavanger, og hun fikset meg jobb i Elf. Så lett var det da- og der var vi kollegaer i mange år. Det var mye gøy både i Oslo og Stavanger, og ikke minst med den flotte karen hun hadde truffet i Norsk Hydro. Til slutt var vi nesten naboer på Vardeneset, og det ble nesten opptrukket sti oss imellom. Så mye glede,latter og godt vennskap. Jeg tenker på Turid som stevet- ikke minst « den galne guten» som hun sang til Terje. Jeg tenker på det engasjerte menneske hun var, ikke likegyldig til noe. Fargerik og uredd, sto opp mot urettferdighet. Mitt hjerte blør over at Turid nå ikke fikk den ro og glede hun så frem til å ha på Knausen. Det hadde hun fortjent.
Dessverre ble det for få år for henne. Vi andre må lære av det hun formidlet- ikke være likegyldig,stå opp for sine meninger og bry seg om sine medmennesker. I ett stort omfang for Turids del.
Alle gode tanker til Turids mor, Thomas og Erik med familie