Svein Hansen

Takk for at du alltid husket meg på bursdagene mine og for telefonsamtalen som gjorde at vi hadde en viss kontakt, avstanden til tross. Du varte lengst av alle onklene og tantene mine Hvil i fred, onkel Svein

Det ble trist og rart å høre at du ikke er her blant oss lenger onkel Svein. Sitter her og tenker at du tross alt fikk et langt og rikt liv. Du hadde så mye kunnskap på så mange områder og visste mer enn de fleste. Minner kommer strømmende på. Du vet vi satte spesielt pris på deg. Jeg er eldstejenta i den store søskenflokken du for første gang besøkte på Fjellsbø i des. 56, like etter Astrid ble født. Jeg var 4,5 år den gang, men husker det godt. Senere kom du flere ganger på besøk og vi barna gledet oss stort. Alltid hadde du noe med og hjelpsom og snill var du også. Da vi flyttet til Trøndelag, bodde vi nærme bestemor og bestefar, så når du var hjemme kunne vi treffe deg så mye vi ville. Nå var vi blitt større og syntes det var veldig kjekt å ha en onkel som reiste med turistskip. Det pleide gå slike skip rett forbi og en gang var det Sagafjord, vi visste du var om bord. Vi sprang ut, hoiet og vinket og håpte du så oss. En kort periode reiste du med hurtigruteskipet Nordlys, mens du ventet på hyre på utenriks. Da visste vi akkurat hvilken dag den passerte både nord og sørgående. Da var vi klar på sjøhaugen, noen ganger ut i båt også, for å hilse og vinke. Du så alltid etter oss og hadde du tid, var du ute og vinket, noen ganger med en hvit duk. Det var så stas når du kom hjem fra sjøen. Alltid med spennende gaver du hadde kjøpt i fremmede havner. Husker vi to eldste jentene fikk som regel likt. Noe jeg kommer på som kjolestoff, en gang svarte spisse sko. Skal si de ble brukt mye, de tøffeste jeg har hatt. Da vi var litt yngre, fikk vi hver sin snøreskinnveske. Runde i bunnen med klaff over. og frynser. Kan tro vi lekte bydamer og dinglet med veskene og liksom snakket bergenser. Vi skulle reise med buss og besøke onkel og tante på Strand. Du hadde gramafon som vi også fikk spille på. Første Beatlesplata vi hørte og såg, hadde du med hjem. Vi lærte flere sanger av platene dine. Så mange minner. En dag tok bestemor meg med på loftet, for det var noe hun ville vise meg. Der på en kommode stod det et bilde av en nydelig pen dame. På bildet hang det et gullhjerte. Det er forloveden til Svein sa hun, de skal snart gifte seg. oi, jeg ble bare stående å se. Syntes hun var veldig pen. Ble ganske stolt over å være den utvalgte til å få greie på dette og gledet meg til å fortelle det hjemme. Alle gledet seg på dine vegne. Jeg fikk desverre aldri treffe henne. Da hun kom til Dalan, var jeg reist i arbeid og kom ikke tilbake dit siden fam. flyttet tilbake. Men jeg har snakket med henne i telf. og hun snakket ekte namdaling og virket være en hyggelig dame. I 94 kom du og yngstesønnen og besøkte oss i Porsgrunn. Da var det veldig koselig å treffe deg igjen også å bli kjendt med Linnquist. Ellers hadde vi telefonkontakten. Alltid så mye du kunne fortelle både om slekt og andre ting fra før. Du og eldstegutten Hans, kom og besøkte oss mens vi bodde i Spania. Veldig glad for det. Ja, du har etterlatt deg mange minner. Snill og hjelpsom, den som aldri kom tommhendt på besøk. Mye vi kan takke deg for, men skal sies at du kunne være en bestemt og streng onkel også,. Slik gode onkler skal være. Takk for alt du gav oss og hvil nå i fred. Tankene går også til Hans og S. Linnquist i dennetunge tiden.

Onkel Svein. Tenk det er nesten 70 år siden du besøkte Fjellsbø der din storesøster og min mamma hadde stiftet familie. Jeg var bare baby da du kom . I 1954.Hest hadde du også med. Vår elskede Dokka. Jeg husker selvsagt ikke dette. Men du kom jo senere også Jeg husker deg fra vår lillebror Hjalmar sin barnedåp. Det var i 1958. Så ble det noen år frem til vi flyttet til Trøndelag og du jobbet som kelner på båt. Jeg husker det var spennende da turistskipet du var på seilte forbi der vi bodde. Da sprang vi ned på bergshamrene og vinket til deg selv om du sikkert ikke sto der og passet på. Det var spennende med en ung onkel som kom hjem med diverse gaver til oss barna. Da du gikk i land og begynte å odle jordbær fikk jeg lov til å hjelpe til Jordbærene skulle selges på Rørvik og da var det viktig at hver kurv hadde riktig vekt. Det var jo spennende for meg siden jeg fikk jobbe sammen med din kone som du var nygift med og hun snakket ikke norsk Ikke da ihvertfall. Så ble det mange år uten kontakt Men da jeg overtok Johankåken i Trøndelag traff vi hverandre stadig vekk under noen år. Senere hadde vi tett telefonkontakt i mange år også. Det var spennende og imponerende hvor innsatt du var i all verdens ting og sto ikke tilbake for noe. Vi kunne diskutere og prate om alt mulig. Det var veldig inspirerende. Jeg har tenkt mang en gang at nå er det bare onkel Svein igjen av den eldre generasjonen. Og så trist når han ikke finnes mer. Nå er den tiden kommet. Det er trist og sørgelig. Men litt trøst er det likevel at du fikk et langt og forsåvidt oppegående liv. Tankene går fremst til dine sønner Hans og Linnquist som jeg dessverre aldri har hatt gleden av å møte. Må sorgen ikke få overtaket. Det er så mange gode minner å ta vare på Hilsen Astrid

Jeg voks opp på gården Fjellsbø på Vestlandet. Svein, som yngste bror av mamma, kom på besøk. Dette var vel første gangen jeg traff onkel Svein. Familien skulle på Trøndelagsbesøk denne sommeren og Svein skulle stelle gården mens de var borte. Jeg skulle være med som «kjentmann» - var jo allerede bortimot 10 år. Til jul dette året ble jeg med Svein til hasn forldre i Nærøy. En fantastisk opplevelse for meg, men kanskje litt slitsom for onkel. Som med resten av onklene mine, fikk jeg et godt forhold til Svein. En kort tid var vi naboer på Torstad, i dagens Nærøysund. Svein og Linda bodde i nabohuset til mine foreldre. Gjennom årene har den fysiske kontakten bare vært korte besøk, men desto mer har vi benyttet telefon og mail. Vår felles interesse har blant annet vært slektsforskning. Svein har tilført meg svært mye på dette området. Hans enestående hukommelse og interesse for mennesker er bare imponerende. Svein har levd et rikt liv, både gjennom utdanning, de forskjellige jobbene han har hatt og steder han har hatt sitt opphold. I mange år har han vært i serveringsbransjen, både til lands og til vanns. Med sin interesse for mat, har han nok avlurt mang en kokk sine spesialiteter. Svein var kunnskapsrik og satte seg grundig inn i det som opptok ham. I tillegg var Svein dyktig til å formulere seg, gjerne med et vittig poeng eller med et ironisk tilsnitt. Jeg har ofte i min omgangskrets sitert utsagn jeg har plukket opp i samtaler med Svein. Jeg er takknemlig for å ha hatt Svein som samtalepartner og historieforteller. Når onkel nå er borte, har det blitt et stort tomrom. Mine tanker går til sønnene Hans og Linnquist. Håkon Wahl