Vår kjære mor.
Du som til himmelen for.
Etter mange års slit.
Kan du endelig få hvilt.
Mangt ett tap du opplevet.
Men gikk med hodet hevet.
Det endret seg drastisk i tjue tjue.
Da mistet du enda en av dine små due.
Du kjente nok at ting ikke helt var som det skulle være.
Men tynet deg selv for å ikke til bry for andre være.
Du gikk så langt at du selv gav beskjed.
Den dagen du stelte deg og sa at du ikke følte deg bra.
Du fikk diagnose, spredning av kreft.
Noe som du ikke viste at va noe heft.
Du bestemte deg for å ikke la deg behandle.
Ønsket bare at smerter ikke var det siste du kjente, der hvor ønsket å vandre.
Ditt motto for familie, slekt å venner.
Alltid skulle stå sammen, samme hvordan ting ender.
Selv om ditt ønske var å slippe fri.
Griner vårt hjerte hos oss alle tri.
Nå får du fred å hvile sammen med dei andre tri.
Og sammen vil vi en dag alle bli.
Hvis tårer kunne bygge en stige og minner ett tau.
Da skulle jeg klatret opp til himmelen og tatt dere hjem igjen alle tri.
Hvil i fred mor
Hvil i fred️
Takk for alt. Du var en super oldemor. Savner deg
Takk for de gode minnene vi har fått hatt sammen. Jeg savner deg.
Heimen du verna så trufast og sterkt
Kvardagens strev var ditt krevande verk.
Ømhet å truskap du stilt fletta inn, minne om deg leve djupt i vårt sinn.
Takk for alt kjære mor️